hits

Nr du nesten str oppreist..

Nr du ENDELIG nesten str oppreist p bena igjen, etter en lang og tung periode..der du virkelig har falt, s er det selvflgelig noen som kommer for og prve og f deg ned i bakken igjen- f deg til falle. Nysgjerrig p hvorfor jeg sir det?- Jo, det skal jeg fortelle dere. Som dere har ftt et lite innblikk om, s hadde jeg en veldig tff periode i februar, og ingenting gikk den rette veien for meg. Og det var bare p hrstret at jeg nesten mistet "min bestevenn" etter den situasjon. Det var noe jeg ikke ville skulle skje, s etter det.. s prvde jeg s godt jeg kunne for "skjerpe" meg, for og komme meg opp p bena igjen- og fr og bli en bedre person! Jeg har ofret s mye for vedkommende, ofret mer enn jeg noen gang har gjort for noen. Ting har forandret seg, og jeg flte at ting begynte og g min vei igjen. Akkurat n har jeg jobbet mye for prve og f lappen til bil, i boks. Jeg prver og gi alt av meg selv p jobb og til dem som jeg har rundt meg. Det virket som at endelig begynte det ordne seg mellom meg og "min bestevenn", men... tok jeg feil?

De siste dagene har jeg ftt opplevd at personer som s vidt kjenner meg, har snakket masse dritt om meg til andre. Tanken slr meg om at.. er jeg virkelig den fle personen som de beskriver meg som? Samtidig prver jeg tenke at det m vre dem det er noe galt med, som holder p slik. Jeg forventer langt i fra at alle skal like meg, men at personer som IKKE kjenner meg snakker stygt om meg?! Det er lite kult... Men det verste er at ting har begynt og g drlig mellom meg og min "bestevenn" igjen. S.. hva har jeg gjort galt? Har jeg ikke ofret nok for denne personen.. hva er det som skal til? Nr jeg endelig nesten hadde reist meg opp p bena igjen, og ting begynte se lysere ut igjen etter de forferdelige ukene som jeg hadde i februar- s mtte det selvflgelig skje noe slikt som dette. Jeg har ikke vrt meg selv de siste dagene.. jeg har kjempet hardt for og ha et smil om munnen, og for holde trene tilbake. Er det slik at jeg ikke fortjener og kunne reise meg HELT opp p bena, og endelig se positivt p ting, eller hvordan er det ting fungerer? For i mitt hode virker det som at mange ikke vil unne meg det, de vil se meg falle.. Jeg kommer virkelig til og gjre mitt beste for og ikke bli revet ned igjen, men det gjr s utrolig vondt nr du fler at du bryr deg mer- og er villig til ofre mer for en person som du er glad i- enn det den personen gjr for deg...

Takk for meg. Ha en fortsatt fin lrdag! :)

// Google/ Funnyuse.com

Work hard!

Vet ikke hva det var som slo meg i forrige uke, men i hvert fall fikk jeg _VELDIG_ mye motivasjon til og begynne trene hyppigere enn jeg har gjort. Fr var mlet mitt og prve trene n gang i uka, men n prver jeg trene annen hver dag. Men aner ikke hva som skyldes at jeg plutselig er blitt s gira. Grunnen til at jeg trener er for slanke meg og bli "fit", og at det forhpentligvis vil hjelpe selvtilliten min til og bli bedre enn det den er n. Er ikke akkurat den personen som er noe flink til rose meg selv, men er ganske stolt av meg selv for at jeg har trenet s mye i det siste, og ftt gjort s mye til tross for alt det som har skjedd de siste ukene. Hper at motivasjonen min holder seg der, og at jeg til slutt vil n mlet mitt. S langt er jeg fornyd i alle fall!

Vet ikke hvor masse innlegg jeg blir til skrive om trening akkurat, men tenkte det var flott med litt variasjon.

Ha en fortsatt fin kveld videre! :)


//Litt av ett glis, eller hva? haha.

Hei igjen..?

Vet ikke helt om jeg egentlig har noen som leser bloggen min fast med tanke p hvor lang tid det gr i mellom hver gang jeg skriver et innlegg. Men jeg velger skrive et innlegg n, ikke bare for oppdatere og "underholde" dere (hvis det er noen som leser dette), men ogs p grunn av at jeg liker og f tankene mine delt med andre som kanskje leser bloggen min.
Det har vrt s mye siden sist jeg blogget.. for og si det slik: s har jeg hatt nok med meg selv. Har hatt en veldig vanskelig periode der jeg har slitt en del med min psykiske helse, men til tross for det, s har jeg prvd skyve problemene mine til side og vrt p jobb, vrt med venner og sttt p, pushet meg selv rett og slett. Mer enn jeg kanskje burde ha gjort..? Det er ikke alle rundt meg som er klar over dette, men i forrige uke ndde jeg liksom "toppen". S jeg ble lagt inn p sykehuset siden den psykiske helsa mi ble alt for vanskelig hndtere for meg. Det er nok noen som tenker "hvorfor vil du dele dette med alle og en hver?", vel, det er mitt valg. Nr det tross alt er stort fokus p psykisk helse i media og slikt, hvorfor er det s mange som reagerer nr noen faktisk velger legge ut om sin psykiske helse, selv? Jeg velger ikke og gjre det for trekke til meg oppmerksomhet eller for og f sympati fra andre, MEN basert p den grunnen at jeg vil at andre skal vite at det er greit vre pen om dette emnet, men det kan vre veldig vanskelig. Det hper jeg at andre kan respektere.
Men til tross for at jeg har hatt en helt forferdelig uke, s gir jeg ikke opp. Jeg er villig til og virkelig st p for at ting skal bli bedre, og jeg satser p at ting kan bli noe bedre snart!

Vil si tusen takk hvis du tok deg tid til lese denne lille "oppdateringen" i fra meg :)

Ha en fin kveld videre!


// Bildet er av meg. Fotograf: Andreas L


Mye gjre, alt for liten tid

Jeg lovte at jeg skulle bli flinkere til blogge, men vi har jo sett hvordan det har gtt, haha. Saken er den at jeg har egentlig ikke noe "interessant" blogge om, og ikke minst s fler jeg at tiden ikke strekker til alt som jeg VIL gjre. Har jobb ca. hver dag, og nr jeg kommer fra jobb s er det vanligvis noe husarbeid som skal gjres, og etter det er jeg helt utslitt. Psyken min er ikke "sterk" nok til at jeg klarer gjre alt som jeg vil gjre i lpet av en dag.. Bde kameraet og gitaren har blitt litt stvete, men det er noe som jeg vil prve gjre noe med. Samtidig s skal det settes av tid til dem man er glad i, kjreste, familie, venner. Jeg selv er nesten alt for sliten nr jeg kommer hjem fra jobb, s jeg har s vidt energi til noen ting, s tror det er mange rundt meg som kan oppleve meg som en person som "ikke gidder" ta kontakt. Skulle nesten nsket at det var litt mer tid i et dgn som jeg kunne ftt gjort alt, men det er jo ikke det. Og nr psyken min er laaangt i fra topp, da er det vanskelig oppn alt det jeg vil i lpet av dagene som gr, og selv om jeg burde vite at det ikke er min feil, s fler jeg det slikt. Hvorfor kan ikke jeg takle vre p jobb i 8 timer, for s og dra hjem gjre husarbeid, dra p trening, vre sammen med venner osv..? Alle de tingene blir for mye for meg p n dag. Men jeg hper at psyken min snart blir bedre som jeg kan klare f litt mer ut av dagene som gr.

Uten om det, s er det ikke noe spesielt som har skjedd. Det gr for det meste i jobb, spise, sove.. kanskje ikke s rart at jeg ikke har blogget?- Hres ut som en kjedelig hverdag, hahah. Hper at det ikke blir s lenge til at jeg fr samlet energi til kunne skrive et nytt innlegg igjen.

// Bildet er hentet fra Google.

Berg-og-dalbane

Det begynner og bli en stund siden jeg har blogget, grunnen til det er for at de siste ukene har vrt fylt med stress, og vrt ganske hndfulle dager for og si det slikt. Er jo p jobb nesten hver dag, s er veldig sliten nr jeg kommer hjem om dagene. Man skal liksom ha tid til alt sammen: familie, venner, kjresten, dyrene, holde det p stell i leiligheten og i tillegg m jeg skrive logg og slikt siden jeg er lrling, s jeg kjenner ofte p den flelsen at jeg ikke fr tid til rekke og n frem til alt dette.

Jeg lovte dere at jeg skulle legge ut bilder av leiligheten som jeg og typen min flyttet inn i, i august. Men jeg har enda ikke ftt opp hyller eller bilder, der med blir det nok en stund til jeg fr lagt ut bilder av det. Har en del utgifter, og det er jo ikke akkurat mindre av dem n nr det nrmer seg jul, og det skal handles inn julegaver og slikt. S kommer sikkert ikke bilder av leiligheten fr jeg har ftt opp noe bilder og hyller.

Har der i mot ftt en del sprsml om hvordan det er vre lrling. Det er veldig lrerikt, og jeg lrer noe nytt snn ca. hver dag. Har jo jobbet der i snart 3 mneder, og p den tiden har jeg utviklet meg mye som person, og ftt mye kunnskap. P den "korte" tiden har jeg ogs dessverre ftt opplevd et ddsfall- det er jo en naturlig ting, selvflgelig nr du jobber p et sykehjem med eldre, men man er aldri forberedt p det. Det var frste gangen jeg har ftt vrt med p noe lignende som dette, der med s visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Man knytter tross alt en bnd med de eldre nr man jobber med dem hver dag, men det er livets gang. Det var en veldig tung dag med masse flelser i sving, samtidig som det var veldig lrerikt. I tillegg, s stor trives jeg p arbeidsplassen!

En annen ting er at jeg har begynt g til psykolog igjen. Har vrt en liten pause n som det har vrt sommer, men n er det i gang igjen. Noe jeg syns er veldig godt, og funker bra for meg. Selv om jeg trodde at jeg ikke trengte det lengre, s tok jeg feil. Det er mange dager der jeg er s langt nede psykisk at det nesten er p grensen til alvorlig.. men jeg prver mitt beste for holde motet oppe- og komme meg i gjennom det. De siste ukene har vrt veldig vanskelige, og jeg er s drlig psykisk, og sliten, at det som skjer nr jeg kommer fra jobb er at jeg legger meg. Jeg klarer rett og slett ikke holde meg vken siden jeg er s sliten, s det skal psykologen min prve hjelpe meg med n, p grunn av at dette kan fort ramme helsen min. S det er bare smre seg med tlmodighet, og hpe p at ting blir litt bedre snart. Men som sagt, s er dette en veldig tff tid, og jeg m virkelig slite for holde motet oppe, og for ha et smil om munnen.

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥


JA! En ting til, forrige fredag fikk jeg komme "backstage" mte selveste Johan Golden, og da tok vi selvflgelig en selfie sammen, haha. Samtidig fikk jeg mte Rasmus som var programleder for Paradise Hotel n i 2014. Det var veldig morsomt, og godt f tankene p litt annet enn det vanlige :)


N skal jeg ikke skrive mer, slik at det ikke blir for mye lesestoff heller. Hvis det var noen i det hele tatt som gadd lese dette innlegget, haha :)

Ha en fin kveld videre!

Del 2: Mitt liv som psykisk syk..

For en stund siden skrev jeg del 1 om hvordan livet mitt som psykisk syk har vrt, og siden jeg har litt tid n, s tenkte jeg at jeg skulle begynne skrive p siste delen, del 2.

Ungdomsrene:S ja, hvor var jeg- JA! S nr jeg begynte i niende klassen ble jeg selvskader, og dessverre, prvde jeg ogs beg selvmord for frste gang da. Jeg skal vre s rlig og si at jeg tok overdose da, og fikk helt blackout, og neste dag vknet jeg i panikk.. det frste jeg gjorde var og ringte moren min og fortalte henne hva jeg hadde gjort- det var ikke noe lett og skulle fortelle sin egen mor det.. telefonsamtalen var fylt med stillhet og grtkvalt hulking. Etter det fikk pappa ogs vite det, og da skjnte de at noe mtte gjres, s da kontaktet de helsessteren. Frst klaget de p henne siden hun ikke hadde tatt situasjonen alvorlig tidligere, nr hun visste at jeg hadde skadet meg fr- men s sjenert som jeg er, og den flelsen jeg har av at jeg ikke ville vre noe byrde, s trodde hun p meg nr jeg sa at jeg hadde det bra. Anyways, etter hvert ble jeg henvist til BUP.

Videregende:Det begynte bra p videregende, p medier og kommunikasjon, fikk jeg meg noen venner der som jeg hadde vre sammen med bde p skolen og p fritiden, s frste ret var ganske bra egentlig. Det var som en ny start for meg, samtidig som at jeg flyttet sammen med ei av mine bestevenninner, Victoria- og vi var jo tross alt bare 16 r, men det gikk veldig bra. Helt frem til den 7. februar da jeg fikk vite at ei veldig nr venninne av meg dde i ei bilulykke- da havnet jeg helt p bunnen igjen. Jeg taklet det ikke noe bra. Jeg begynte ryke, begynte skade meg mer og jeg ble enda verre psykisk. Jeg stengte flelsene mine inne, og pnet meg ikke for noen. S "andre" ret p videregende byttet jeg til Helse, og da knakk jeg helt fra hverandre... presset ble alt for mye av alt det som hadde skjedd. Jeg prvde igjen beg selvmord, og den frste som fikk vite det var faktisk en lrer jeg hadde, som sto meg veldig nr. Jeg ble sendt til legevakta p en lrdag, og ble etterp sendt til sykehuset der jeg ble lagt inn. Etter at jeg hadde vrt der i noen dager, s ble jeg sendt til Bod, og ble lagt inn p Akuttenheten for Ungdom.

Nr jeg kom tilbake fra Bod tok klassen veldig godt i mot deg, noe som varmet veldig. Jeg fikk en ny psykolog siden jeg flte at jeg ikke hadde ftt noe utbytte hos henne jeg hadde gtt til de 3 rene. Psykologen som jeg da fikk p VOP, var veldig flink. Men jeg ble veldig deprimert igjen nr det nrmet seg sommer (2013), s da bestemte psykologen min at hun skulle henvise meg til Korttidsenheten for Ungdom i Bod, s hsten 2013 begynte jeg p Helsefagarbeider i Kabelvg, og gikk der noen uker fr jeg ble innlagt i Bod. Jeg var innlagt snn ca. 4 mneder, og jeg flte at jeg fikk en del utbytte av oppholdet mitt der, og jeg ble noe bedre.

Ferdig p skolen:Jeg syns det er s rart.. n er jeg liksom "voksen", jeg har jobb, leilighet og alt det der. Men jeg fler meg fortsatt som den lille, srbare jenta. Det "trygge" systemet som jeg hadde rundt meg fr med folk har jeg ikke lengre, og det er litt skremmende. Jeg gr ikke lengre til en psykolog. Eneste jeg har kontakt med er ei som liksom er stttekontakten/fritidskontakten min og litt med barnevernet. Tiden vil vise hvordan jeg blir klare dette skalte "livet", Er fortsatt ikke helt "frisk", sliter fortsatt med litt sosial angst, depresjon og selvskading. Men sammenlignet hvordan det har vrt, s er det mye bedre! Jeg hper at jeg ogs kan bli frisk en dag, der jeg slipper og la smerten inni meg g utover p kroppen min, der jeg slipper vre redd for g inn p en butikk alene osv. Jeg gir ikke opp s fort, og jeg vil prve mitt beste, og jeg hper virkelig at jeg kan klare dette!
Samtidig som jeg skriver dette innlegget, s vil jeg bare nevne at; jeg hadde ikke klart meg uten mamma, pappa, ssknene mine, kjresten/forloveden min, vennene mine og de som har hjulpet meg igjennom disse rene.

Ja, jeg har masse arr p begge armene mine og p flere steder p kroppen, og jeg prver ofte dekke dem til med en langermet genser p grunn av personer rundt meg reagerer vanligvis negativt nr de ser arrene, og tror jeg er skummel av den grunn eller at jeg er oppmerksomhets syk- noe som jeg da ikke er. Men arrene er den del av meg og min historie, og det er ikke alltid s lett skal dekke dem til nr det liksom er 30 grader ute i solen, og jeg m med en svr genser bare for at andre ikke skal fle seg ubekvemme rundt meg? Der for er jeg n begynt med vise dem litt. Jeg prver s godt jeg kan "drite" oppi at det er mange som stirrer p de og lignende, for de er tross alt en del av meg n.. Det fins jo en mulighet for kunne operere dem bort, men jeg vet ikke helt enda om at jeg vil det siden dem er liksom en del av meg og min historie. De minner meg p hvor mye dritt jeg har vrt i gjennom, men at jeg er her fortsatt- jeg HAR kommet meg i gjennom det. Snn sett, s skammer jeg meg ikke over arrene, men tiden for vise om jeg blir operere dem bort eller ikke.


Tusen takk til alle dere som viste deres sttte i det forrige innlegget, og som har tatt dere tid til lese bde dette og det frste innlegget.
Dere er "gulle god", og jeg setter stor pris p sttten deres <3


Del 1: Mitt liv som psykisk syk..

Dette blir da et innlegg hvor jeg kommer til og gi dere et innblikk i mitt liv, og litt om min bakgrunnshistorie. Tror det kommer til og bli en del, s tenker at jeg deler det opp i to innlegg. Kommer ikke til skrive om absolutt alt som jeg har vrt igjennom da, men en god del. Kjennerdet p meg at jeg gruer meg litt for og gi dere et litt strre innblikk i hvem jeg egentlig er, men jeg har funnet ut at det er dette jeg vil, s- here we go!

Barndom:Som de fleste andre har, s har jeg da foreldre, og to ssken. Jeg er da minst og bde storesstra mi og storebroren min er lettere tilbakestende. Anyways: Foreldrene mine ble skilt da jeg var snn ca. 5-6 r gammel, og det var dessverre ikke en enkel skilsmisse som det helst burde vrt. Var masse uenigheter om hvem som skulle ha oss da, jeg og mine ssken, s jeg har bde ftt opplevd og bo p fosterhjem og barnehjem og opp til flere andre plasser rundt omkring. Jeg var jotross alt veldig lita, s alt det der har jo pvirket meg veldig som den personen jeg er i dag. Senere nr foreldrene mine endelig var kommet til enighet da, s fikk vi flytte hjem igjen til pappa da. Jeg fikk s vidt begynne i frste klasse p skolen hjemme fr jeg mtte flytte til Sortland, og g litt p skole der- og etterhvert mtte jeg g p skole p Landegode, der jeg da bodde p fosterhjem. Har alltid vrt veldig sjenert av meg helt siden jeg var lita, s jeg slet en god del med skaffe meg venner. Det var ikke noe enkel sak.. P Landegode fikk jeg etterhvert noen venner, men nr jeg gikk p skolen p Sortland fant jeg meg noen vre sammen med snn, av og til i friminuttene. Nr jeg da kom tilbake og begynte p skolen hjemme i Lofoten, s hadde det jo gtt noen mneder, og da var allerede folk begynt "klikke" seg sammen i grupper, s jeg var ofte alene og utenfor igjennom nesten alle rene p barneskolen.

Ungdomsrene: Det var en ny skole jeg begynte p nr jeg begynte p ungdomsskolen, s da hadde jeg et hp om at ting skulle bli bedre, jeg skulle f meg nye venner og jeg kunne starte fra "skretch", men det ble ikke helt slikt som jeg hadde forestilt meg. Jeg har aldri vrt noe populr, og jeg har aldri hatt det som et ml at jeg skulle bli det heller, men bare noen venner var nok for meg. Den frste tiden p ny skole, med mange nye folk var veldig skremmende, og jeg var en del alene da ogs. Men etterhvert fikk jeg da noen venner. Da steg det lille hpet inni meg som nesten hadde sluknet, men det forsvant ganske fort igjen. Mange visste hvem mine ssken var, s ble av og til mobbet for at jeg hadde ssken som var lettere tilbakestende, eller "mongo" som noen kalte det. Det har pvirket meg en del.. og opp igjennom de sre ungdomsrene hadde folk rundt meg pvirket meg p en negativ mte: s jeg flte nesten at jeg burde skamme meg over dem eller vre flau over dem, men heldigvis har jeg lrt meg til de ikke kan noe for at de er slik som de er, og de er mennesker de ogs med akkurat de samme verdiene som alle oss andre, og ikke minst- de er mine ssken!
Fikk ogs slike typiske, stygge kommentarer slengt i trynet at jeg var stygg, feit- og at jeg burde bare leke i trafikken og forhpentligvis bli pkjrt. Etter den hendelsen ble jeg mildt sagt, helt delagt.. det var da i ttende klassen, og jeg var bare 13 r- og da ble jeg en selvskader. Jeg klarte ikke holde den smerten inni meg lenger som jeg hadde gjort alle de rene fra jeg var lita. Ikke hadde jeg noen personer som sto meg nrt nok til at jeg hadde tillit til dem heller. Dessverre s begynte jeg nok f ut smerten min ut p en heeelt feil mte enn jeg burde ha gjort, men der og da- s var det min eneste metode.

S ja, jeg ble etterhvert en s kalt selvskader, og det klarte andre p skolen finne ut siden noen s armene mine, og neste dag visste hele skolen at jeg hadde gjort det. Det gjorde ikke min situasjon p skolen noe bedre.. jeg ble kalt for "emo" og jeg fikk en kommentar "vet du hva jeg skal kjpe til deg i julegave?- kjkkenkniver..for det trenger jo du". Dere kan jo da tenke dere til at situasjonen min ikke ble noe bedre da, men straks verre..

Klarer ikke skrive mer akkurat n, s del 2 kommer s snart som jeg fr muligheten til blogge igjen.
Jeg hper at dere kan lese innlegget mitt med et pent sinn, og ikke komme med noen fordommer mot meg, for det gidder jeg ikke hre p.


Uten om det, s nsker jeg alle sammen en fortsatt fin helg! :)

Lrling

I dag begynte jeg endelig p jobb- som lrling da, p Lekneshagen Bofellesskap, som da er et sykehjem med demente. Frste inntrykke var veldig bra av bde arbeidsplassen og de som jobbet der, s ser veldig frem til f jobbe der. Fikk turnusen min ogs, og jeg har s og si jobb hver dag pluss jobbhelg snn ca. annen hver helg. Der med, s vet jeg ikke akkurat hvor mye blogging det kommer til og bli, men jeg skal prve mitt beste. Har planlagt og f skrevet om livet som psykisk syk, kanskje litt om lrlingtiden min, og legge ut bilder av leiligheten som jeg og Eirik har flyttet inn i. Har begynt f det meste p plass, men er fortsatt noe som mangler, men s snart det kommer p plass, s vil jeg nok legge ut noen bilder her p bloggen.

Har vel egentlig ikke s mye mer skrive.. s skal begynne lese i noen hefter som jeg fikk i dag, og det kan jo ta sin tid. S tenkte jeg og kanskje sette meg ned med gitaren spille litt p den siden det er en evigheten siden sist.
S nsker dere en fortsatt fin dag! :)
Ogs satser vi p at det ikke blir s lenge til neste gang jeg blogger!

// Bildet er hentet fra Google

Mitt liv med ADD

Siden jeg har lovet dere skrive litt om hva ADD er og slikt, s tenkte jeg og gjre det n. For dere som ikke vet hva ADD er, s er det nesten det samme som ADHD, men at hos dem med ADD, s er ikke den hyperaktiviteten s merkbar som det er hos dem med ADHD. For forklare i korte trekk hva ADD er, s innebrer det problemer med konsentrasjon/oppmerksomhet, kan ogs vre med p f en person til vre tilbaketrukket (sjenert), kan slite med korttidshukommelsen, kan ogs vre srlig flsomme for stimuli fra syn, lyder og berring og sanse mer enn andre osv. Er bare ske p det hvis dere er interessert i vite mer om det. I mitt tilfelle, s har jeg alle disse symptomene som jeg har nevnt.

Helt fra jeg var liten har jeg alltid slitt med huske ting, konsentrere meg om det som har foregtt rundt meg, henge med i samtaler, og det lre seg nytt stoff- da tenker jeg nr jeg gikk p skolen. Fant ogs ut at jeg har slitt litt med uttalelser og det forst hvordan noen ord skulle uttales. I flere r har jeg hatt disse "problemene", men var aldri noen som observerte meg p den mten og tenkte p det. Mange ganger har jeg ogs blitt mobbet for at jeg har vrt litt "annerledes", som andre kaller det. Der med begynte det pvirke meg som person, min selvtillit og selvbildet mitt. Det var ikke en dag jeg gikk og tenkte "jeg er dum, alle andre er smartere enn meg, jeg er en taper som ikke kan noe", osv. Dette har vrt veldig vanskelig vokse opp med, spesielt med tanke p at jeg aldri har hatt noen rundt meg som har observert det. Det begynte jo fra da jeg var lita, og da hadde jeg ingen aning om at jeg kunne ha en diagnose som dette, eneste jeg tenkte var at jeg var dum.. jeg bruker mye lengre tid enn andre for lre noe, og det er noe som har slitt p selvtilliten min.

Det vokse opp med ADD har vrt en veldig vanskelig opplevelse i min situasjon. S jeg hper at andre som vokser opp med det, og enda ikke vet hva det er- slipper slite og bli like mye mobbet som det jeg ble. Jeg er igrunn veldig overrasket over at det tok s mange r for at de fant ut at jeg hadde ADD. I flge andre har jeg hatt tydelige symptomer p det i flere r, s at det skulle ta 18 r for at de fant diagnosen hos meg- er egentlig noe som skremmer meg.. Det er mest fokus p ADHD, og ikke ADD, s jeg er veldig redd for at personer som har alle disse syptomene, uten om hyperaktivitet, ikke blir lagt merke til. Men p grunn av mine egne erfaringer: s hper jeg virkerlig at alle de med ADHD/ADD fr den hjelpen de trenger!

Anyways: Diagnosen ADD har selvsagt vrt med p pvirke livet mitt, og gjort at rene p skole har vrt noe mer vanskelig for meg, spesielt p grunn av at jeg ikke har ftt den medisinen jeg trengte. Som jeg endelig har ftt n, nr det ble oppdaget. Men dere der ute som har eventuelt blitt mobbet p grunn av dere har ADHD/ADD eller lignende, gi en god faen i dem. De forstr ikke bedre. Og om du blir stemplet med en diagnose, s forandrer det p ingen mte deg som den personen du er! Og det skulle jeg nsket at jeg hadde visst for lenge siden.. men st p, og gi ikke opp! :)
Anbefaler og f gjort en utredning hvis du selv merker at du har flere symptomer som kan tyde p ADD eller ADHD.


Har du ADD/ADHD, eller kjenner noen som har det?


// Veldig kort oppsummering: S frustrert som gutten p dette bildeer t, har jeg ogs vrt igjennom alle rene med skole. Bildet er hentet fra Google.

Lite stikk i hjertet..

Jeg s nettopp noen bilder av ei jeg kjenner som feiret bursdagen sin sammen med mange venner, og jeg kjente misunnelse og noe srt nr jeg s det.. Tanken har sltt meg flere ganger, men nr jeg s de bildene, s vekket det opp de tankene. Jeg har aldri feiret bursdag sammen med mange venner, eller venner som har engasjert seg i at jeg skulle feire sammen med dem. Jeg tenker ofte "Hva er grunnen til det? Er jeg ikke viktig nok at dagen min er ogs noe feire? Ingen av vennene mine som ville gjort noe slikt som arrangere en bursdag for meg, eller kommer med ivrige sprsml om jeg ikke skal feire bursdagen min?". Vet ikke svaret p de sprsmlene, og tror jeg aldri kommer til f vite det heller, men det srer.. spesielt i fjor nr jeg fylte 18 r. Ser at alle de andre vennene mine som fyller 18 r har en stor feiring p grunn av at de endelig er blitt myndige liksom. Ikke en gang da feiret jeg bursdagen min.. Det har jo selvsagt noe med arrangere en bursdag selv, men da jeg var mindre skulle jeg feire bursdagen min, og hadde invitert mange venner, men det var ingen som kom. Det var noe som brente seg i hjertet mitt, og er en av grunnene til at jeg selv ikke engasjerer meg i feire bursdagen min. Ser hos andre folk at det er vennene og venninne sikkelig gira og spr om de skal feire bursdagen sin, men aldri noen som har gjort det til meg, der med har jeg aldri tatt intiativ til og gjre noe ut av dagene mine, nettopp p grunn av den gangen jeg gjorde det, og ingen tok seg tiden til komme i bursdagen min.. Skulle virkelig nske at jeg kunne ftt opplev den gleden- feire bursdagen min sammen med vennene mine, men jeg tror det bare forblir en tanke. I tillegg er ikke jeg den personen som blir invitert i bursdager s ofte, noe som ogs gjr litt vondt.. men det er vell bare noe man m lre seg leve med..
Flte bare for skrive om det og f det ut, siden det er et ganske srt tema for meg, s ja.. takk for meg.

Ha en fortsatt fin kveld videre :)

Ups..

Lovet dere at jeg skulle bli flinkere blogge, men ser ut som jeg tok veldig feil. Har ikke blogget siden mai, wow..
Skulle komme med innlegg om bde fra da jeg var innlagt i Bod, om ADD osv. men har vrt veldig mye som har skjedd de siste mnedene, s har helt glemt av bloggingen.
Men kan hende jeg blir litt flinkere til blogge fra n av. Merker at jeg har savnet blogge.

En liten oppdatering fra de siste mnedene:

  • Russetiden var veldig bra! Men fikk skikkelig influensa med feber og hele pakken, s var sengeliggende nesten hele russetiden..
  • Ferdig med Helsefagarbeider Vg2, og fikk 5 p tverrfaglig eksamen! *stolt*
  • Flyttet fra Kabelvg, og ftt meg leilighet p Leknes sammen med kjresten/forloveden min.
  • Endelig ftt meg lrlingplass, etter masse venting. Skal vre lrling p et sykehjem, noe jeg ser veldig fram til.

Det var da en liten oppdatering, i veldig korte trekk. Som sagt, s skal jeg prve og bli flinkere til blogge. Vet ikke nr jeg fr tid og begynne blogge "for fullt", men satser p at det ikke blir s lenge til. N for tiden passer jeg og Eirik p noen hunder til noen vi kjenner, s har ikke tid til s mye annet, og s skal jo prve og f alt p plass i leiligheten. Nr jeg har ftt det meste p plass der, s skal jeg ta noen bilder, og legge dem ut her.

Hvis det er noen som leser dette, s nsker jeg dere en fortsatt fin kveld og en flott kveld. Og til dere som drikker: Drikk med mte ;)

Russ 2014

Vanligvis er jeg den personen som liker sove lenge nr det er helg, men i 10 - halv 11 tiden ropte pappa p meg at det var kommet en pakke til meg. Det frste jeg gjorde var hoppe ut av senga og lpe ned trappa for se hva det var for noe, og da var ENDELIG russeklrne mine kommet som jeg har ventet p! Selvflgelig gjorde jeg som alle andre, prvde klrne p og tok selfie, heh. Gleder meg bare enda mer til mai n, can't wait!
Ellers s har jeg ingen planer for helga, bare slappe av hjemme sammen med pappa, brorsjan og hundene.
Ha en fin dag videre!

Noen andre som er russ i r?




Forlovet

Det ble tydeligvis long time, no see igjen til bloggen. Men slik blir det nr det er s mye som foregr for tiden, blant annet: Lekser, prver, praksis osv. I tillegg til det, s skal det settes av tid til familien, kjresten og hundene. Men med tanke p at det er sndag og fint lite gjre snn egentlig, s tenkte jeg skrive et lite innlegg her p bloggen da.
Hvis du er en person som ikke er s glad i klisj, klasj, s er dette innlegget kanskje ikke s interessant lese. Neida, haha. Jeg skal bare skrive litt om det som nettopp str i overskriften.

Som noen av dere kanskje vet, s har jeg en kjreste.. eller, n er han da min forlovede. S jeg tenkte at jeg ville fortelle litt mer om det.
Eirik bruker vre hos meg i Kabelvg i noen perioder. S var det en kveld da vi skulle legge oss.. plutselig reiste han seg litt opp i senga og spurte meg "Therese Kristine Lindgren, vil du gifte deg med meg?". Vi har jo diskutert det fr, men til tross for at vi har snakket litt om det tidligere, s kom det fortsatt som et lite sjokk for meg. Nr han sa de ordene, s kjente jeg virkelig at hjertet dunket. Det frste jeg tenkte var "Hva kommer alle andre til si om dette? Kommer jeg til f mye dritt slengt i trynet p grunn av dette?", men jeg slo de tankene i fra meg, og tenkte p hva JEG ville. S svaret jeg ga ham var selvflgelig, ja.
Det er den 27.02 som er forlovelsesdatoen vr da. Da var Eirik og hentet ringene, satte seg ned p kne foran meg og gjorde det liksom p den "vanlige" mten, haha. Jeg nlte litt med gjre forlovelsen vr "offentlig" (facebook). Grunnen til det var at jeg var s usikker p hvordan alle andre ville reagere. Men fram til n har vi bare ftt positive reaksjoner, noe som jeg syns er veldig bra.

Vi har vrt sammen i snart 4 mneder, s noen vil sikkert pst at det er alt for tidlig, eventuelt at vi er for unge. Men, dette er jo ett valg som er opp til oss, right?
Jeg m innrmme at jeg trodde aldri og sa at jeg aldri skulle ta et s stort "skritt", nr jeg bare er 18 r, men Eirik klarte endre meningen min. Jeg har aldri opplevd vre s forelsket i en gutt, samtidig som at vi er bestevenner i tillegg til at vi er kjrester. Det er en fantastisk flelse. Han klarer virkelig lyse opp min mrkeste dager og fr meg alltid til le. Har aldri hatt den flelsen "Ja, denne personen vil jeg dele livet mitt med!", men det er noe jeg fler n nr jeg er sammen med ham. Eirik var der for meg nr jeg var innlagt i Bod. Han kom til og med p besk dit og var der i en uke sammen med meg. Da fikk jeg virkelig bekreftet at han er virkelig en gutt jeg burde ta vare p og at han sttter meg uansett hva.

Selv om jeg og han ikke har vrt sammen "s lenge", s har vi vrt igjennom s utrolig masse. Vi har hatt mange oppturer, men vi har ogs hatt veldig mange nedturer, som vi har kommet oss igjennom!
Jeg bryr meg egentlig fint lite om hva andre mener om forlovelsen vr, s lenge jeg vet at mine nrmeste sttter meg.
Men n skal jeg stoppe skrive fr innlegget blir alt for langt. S fr vi se hvor lenge det blir til neste gang det kommer et innlegg.
Ha en fortsatt fin kveld! :)


k-Mdx1GYz0



Oppdatering - Innleggelsen

N tok jeg meg endelig tiden til sette meg ned, og begynne skrive dette innlegget for oppdatere dere om hva som har foregtt de siste mnedene. Dette kommer til vre et av de frste innleggene p lengeee der jeg p en mte skriver om "jenta bak masken". Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Har diskutert lenge med meg selv for finne ut om jeg skulle skrive om dette p bloggen og om hvor rlig jeg i s fall skulle vre. Som dere sikkert skjnner, s skal jeg vre veldig rlig i dette innlegget og fortelle hva som virkelig har foregtt i det siste. Noen av dere vil kanskje mene at jeg bretter ut alt for mye av privatlivet mitt her p bloggen, men jeg er 18 r og klarer fint tenke selv, det er mitt liv og mitt valg. Kommer ikke til g noe srlig dypt i detaljer uansett.


Innleggelse p KEU i Bod (korttidsenheten for ungdom)
16. september ble jeg lagt inn p KEU. En avdeling for ungdommer som sliter psykisk. Grunnene til at jeg ble innlagt der er p grunn av jeg har slitt lenge med diverse problemer, og har ikke ftt den hjelpen som jeg har trengt. Derfor mente psykologen min at jeg trengte litt tettere oppflgning. Depresjon, angst/sosial angst og suicidalitet var grunnene til at jeg ble lagt inn, kort sagt. Jeg hadde mye fravr p skolen og klarte rett og slett ikke hndtere den virkelige verden akkurat da. Mens jeg har vrt i Bod, s har de p skolen min vrt ute i praksis, s jeg fikk praksis plass p et sykehjem i Bod. Dermed har jeg liksom brukt det at jeg er i praksis i Bod som en "alibi" nr personer har spurt meg om hvorfor jeg har vrt i Bod. Men jeg fant ut at jeg er drit lei av lyve om at jeg har vrt der. Det er jo ingenting vre flau over, jeg har jo bare ftt litt hjelp..ingenting galt med det, eller..? Har ftt opplevd og erfart en del positivt og en del negativt i lpet av oppholdet og blitt kjent med andre flotte ungdommer.
I lpet av den tiden jeg var der merket de voksne som jobbet med meg at jeg slet en del med komme i gang med oppgaver, konsentrasjonen var ikke der i det hele tatt og jeg jobbet veldig sent. Derfor ble det tatt en utredning av det, og konklusjonen ble det at jeg har ADD (ADD kan jeg skrive mer om i et annet innlegg).
Mandag den 20. januar ble jeg skrevet ut der i fra, og er n kommet tilbake til leiligheten min i Kabelvg. Har forresten ftt meg en kjreste (Eirik), som er s utrolig snill som kom til Kabelvg for ta vare p meg, og skal vre hos meg en stund til framover.
Jeg satser p at jeg ikke kommer til angre p at jeg skrev dette innlegget og at personer kan respektere mitt valg om at jeg ville skrive om dette p bloggen. Ser ikke vitsen i at noen skal komme med drit, for det er bare undvendig.
I tillegg vil jeg bare minne dere p om at hvis det er noen der ute som sliter, ikke vr redd for f hjelp. Hvis DU trenger noen snakke med, s er det bare ta kontakt med meg her p bloggen eller noe. Vil gjerne vre til hjelp.

Tenker at jeg skal skrive et innlegg senere om ADD og kanskje g litt mer i detaljer om hva KEU er. Gidder ikke skrive et milevis langt innlegg n, s hvis det er noe dere lurer p, s er det bare komme med sprsml! :)
g2voaLGY88jjaKplGYxO

Comeback

Hallo alle mine fans! Eheh, bare tuller. Skjnner virkelig ikke hvorfor jeg ba dere om stay in touch p det forrige innlegget som jeg skrev for nesten ett r siden, hahah. Tok meg nesten ett r for oppdatere dere, men ja. Jeg tenker at jeg skal prve blogge igjen, og oppdatere om ting som har skjedd i det siste. Har ikke tid akkurat n siden jeg driver pakker siden jeg skal reise tilbake til Lofoten i morgen (skal skrive mer om det senere). Har ikke giddet fikse designet noe veldig, men kanskje jeg gjr det etterhvert. Men som sagt, s skal jeg prve f oppdatert dere snarest mulig om hva som har foregtt de siste mnedene.

Stay in touch! Og n skal jeg ikke vente et heeelt r, hahah.




Oppdatering

N er det veldig lenge siden sist jeg blogget, hvorfor?- er vell bare fordi jeg rett og slett ikke har giddet. Har lyst til f fikset det stygge designet p bloggen min snart, irriterer meg, hahaah.
Men en liten oppdatering da: I det siste har det vrt en del lekser og prver, trenet litt, i vinterferien var jeg i Troms, og ellers er det ikke noe mer som jeg kommer p. Veldig lite som sagt, men kan senere skrive ett innlegg om oppholdet i Troms eller noe. S stay in touch :)


// Fotograf: Andreas Lorentzen

Work hard, play hard

Bde i gr og i dag har jeg vrt flink og trenet! I snn ca en og en halv time. Det eneste jeg m forbedre n er kostholdet, og det at jeg spiser sjokolade hver dag, hahaha. I gr var jeg og trente sammen med Emilie og Katrine, og i dag var jeg sammen med Emilie og Ingrid, veldig koselig! M innrmme at jeg er liiitt stolt over meg selv. N skal jeg gjre noen lekser og kanskje ve litt p en prve, s skal jeg prve ta tidlig kveld!

Hvor ofte trener du?


//Crappy webcam kvalitet.. men er i hvertfall fornyd med treningen!

News

Til alle dere.. ikke leserne mine. Alts, siden jeg har blogget s lite, s tror jeg nok at jeg har mistet de f leserne jeg hadde! Men fr prve vinne dere tilbake, hahah.

Er en del som har skjedd siden sist jeg blogget, ikke s mye da, men noe. Jeg burde virkelig skjerpe meg! Skulle jo komme med bilder av julegavene, og bilder fra nyttrsaften, men neidaaa, heh. Skal prve komme med noen bilder s snart som mulig! Her er en liste med det som har skjedd i det siste:

  • Jeg klarte miste min kjre Samsung galaxyS3 i gulvet som at hele skjermen ble delagt, s n bruker jeg en stygg Nokia!
  • Har flyttet inn i leiligheta (bilder lengre ned i innlegget)
  • Reiser til Troms i vinterferien! Aaaah, gleder meg!! (det var forresten en julegave)
  • Har ganske mye lekser, innleveringer og prver frem over, men skal prve s godt jeg kan blogge!!
  • Og jeg har ftt meg kort p StamintaHOT (det er en stund siden da) s skal prve trene ofte!

Noe mer enn det jeg har nevnt n kommer jeg ikke p! S dere fr ha en fortsatt fin dag!


// Soverommet (ganske lite, men bryr meg egentlig fint lite)


// Gangen (stygge bilder p grunn av at jeg mtte bruke blitsen)


// Badet


// Stua


// Og her er kjkkenet

God jul!

Litt sent ute, men god jul alle sammen! Har rett og slett ikke hatt tid og overskudd til blogge. Men s har det skjedd, det som skjer hele tiden nr det er ferie.. dgnrytmen blir totalt fucka. S jeg tenkte ta meg tid til blogge litt n mens jeg ikke har noe annet gjre. Fram til n i juleferien har jeg faktisk ikke gjort s mye, har bare slappet av og tilbringt tid sammen med pappa og brorsjan og hundene da, sett p serier, gomla i meg godteri og selvflgelig... sovet veeeeldig mye. Vet ikke hva annet jeg skal gjre i ferien.. jeg skal kanskje velseskjre litt sammen med pappa mens jeg er hjemme og s skal jeg prve ikke sove hele dagen, som at jeg kan mte venner. Er ikke s lett mte venner nr jeg bor s de som det jeg gjr og i tillegg sove frem til klokken er 6 om ettermiddagen liksom.. heh.
Skal prve komme med et innlegg senere om hva jeg fikk i julegave.









// Hva har du gjor slangt i ferien din?

Long time, no see

Jeg ante ikke at det virkelig er s lenge siden jeg har blogget? herregud sier jeg bare, tiden gr fort!
Men grunnen til det er for at det er s mye som skjer for tiden. Har vrt stress p skola med tentamen og slike ting, det ordne til jul, kjpe julegaver osv! I tillegg driver jeg og leter etter en ny plass bo, og jeg tror jeg har funnet en plass, s krysser fingrene! Er mye stress n i julen, men skal prve f blogget! :)



So lonely

Den flelsen nr du bare vet at du er helt alene. Det er mange "venner" som sier at de vil alltid vre der for meg hvis jeg trenger dem, men hvor er dem egentlig? Jeg er alene. Jeg har innsett det n. Jeg vil alltid vre alene. Det er svidt jeg klarer mte omverden. Jeg vil bare sitte inne foran PCen, se p serier og gomle i meg sjokolade. I det siste har jeg slit utrolig mye psykisk og jeg har hatt "venner" som har sagt at dem vil vre der for meg, men hvor ble dem av? Hm.. jeg er vant til bli skuffet og vre alene da, s det gr vell bra.. I guess.

Jeg hater at mange spr meg "Hvordan gr det?", og jeg er ikke den personen som liker slenge ut alt om livet mitt og hva jeg sliter med. Men de tror p det nr jeg sier at jeg har det bra. De fleste som spr bryr seg nok ikke i det hele tatt, men fler at det er en selvflge at de m gjre det. Eller s er de bare nyskjerrige, men bryr seg ikke.
Jeg vil bare at noen skal se meg inn i ynene, og si "jeg vet du ikke har det bra", og klemme meg.. og fortelle at ting kommer til g bra..



Send 5 til 26700 @Norske talenter

STEM STEM STEM STEM!!! P Kristian Johan, en gutt med hrlig stemme, som jeg og maaange andre vil se videre! Kom igjen folkens!!! :D



Flg med p Norske talenter i kveld!

I kveld klokken 19:30 p tv2, er det Norske talenter. Der skal da en venn/gammel klassekamerat av meg synge! Han er utrolig flink og fortjener virkelig g videre. S flg med p TVen, og stem han videre!
Tusen takk p forhnd! :)



Almost back in business

N er jeg kommet hjem igjen. Ble skrevet ut fra sykehuset p tirsdag. Har hatt en del mter og slikt, s er ganske sliten. I dag sv jeg i HELE dag.. s det sier vell sitt.
P mandag er det tilbake til skolebenken. Kjenner at jeg gruer meg, men fr se hvordan det gr.
Skal prve f blogget litt, selv om jeg ikke har s mye blogge om.

S blogges/snakkes vi :)
God natt!



Svarene p sprsmlsrunden!

N etter maaaaange dager, s kommer endelig svare p sprmlsrunden! Grunnene til at jeg er s treg er mange. Ganske personelig, men kan si det kort og enkelt: Har vrt innlagt p sykehuset.
Men n kommer de, enjoooooy!

Last chance

Okei, jeg har vrt veldig treg angende svare til den sprsmlsrunden, men har ikke ftt s mange sprsmler, s derfor er dettesiste sjangse for komme med sprsml!
Grunnen er for jeg har vrt syk, og fortsatt er det. Var p bedringensveier, men s dro jeg p skolen p fredag, s ble jeg vrre i helga, huff!


Men jaaa, hva lurer DU p om meg? Kom med sprsml :)



Sick and tired

h, jeg er s lei av vre syk. Ligger godt plantet under dyna akkurat n med halsbetennelse, forskjlelse og migrene. Jeg fler meg som en brukt kopptue eller noe snn, i hvertfall helt jvlig!
Jeg var syk i forrige uke, men i helga begynte jeg og bli frisk igjen, men s ble alt bare vrre. Jeg fler meg som en skulker selv om jeg er syk. Jeg blir s stresset, jeg fler jeg ligger laaangt bak i alt av lekser, prver og slikt, fler rett og slett at jeg ikke har kontroll!
I morgen M jeg komme meg p skolen.. i hvertfall prve! S skal prve pleie meg selv s godt jeg bare kan i kveld, og hpe p at formen er bedre i morgen!
Svarene til sprsmlsrunden blir mest sannsynelig ikke komme fr til helga eller etter, p grunn av at jeg er syk.
Men n forteller jeg bare om mye ting dere helt sikkert gir dere en god faen i, hahah. S snakkes/blogges eller whatsoeveeeeeer.
Ha en fin kveld videre! :)


// Hva har du gjort i dag?

Jeg er ikke verdens peneste.

Jeg er hverken den peneste eller den tynneste, jeg er bare meg. Men hvorfor er ikke det nok?- Hvorfor kalle meg stygg og feit.. jeg kan ikke gjre s mye med utseendet mitt, og hvordan jeg ser ut. Jeg vet selv at jeg er ikke pen, og at jeg er feit. Jeg trenger ikke f det banket inn i hode av alle andre heller da. Du tenker sikkert "Skjerp deg! Det er bare teit at du skal ha s drlig selvtillit og selvbilde", vell.. det er ikke s lett nr du har blitt kalt feit og stygg i lpe av hele oppveksten. Jeg har prvd i flere r forbedre selvtilliten min, men den er fortsatt veldig drlig.. s drlig at jeg kan nesten ikke si at jeg har selvtillit i det hele og store.
Jeg skjnner rett og slett ikke hvorfor vi m vre s slemme mot hverandre? Vi er mennesker alle sammen, og alle er like mye verdt. Men desverre er det ikke alle som skjnner det. Vi kan ingenting for at vi ser ut som vi gjr. Hvorfor rakke ned p hverandre? Kan ikke gjre s mye med det. Jeg vet at noen gjr det p grunn av sjalusi, eller at de har opplevd det selv og gjr det for fle seg bedre, men jeg ser virkelig ikke poenget. Hvis du selv har blitt kalt feit og stygg, da burde du vite at det srer, og at det er helt jvlig. Hvis du driver p snn kan du faktisk vre grunnen til at noen gjr selvskading, sulter seg eller enda vrre... tar selvmord. leve med noe snt p samvittigheten, hvordan tror du det ville vrt? Jeg hper folk kan skjerpe seg, og bruke hjernen litt fr de kaller noen feite eller stygge. Jeg sier dette, fordi jeg har erfaringer om at det er helt jvlig. Jeg er selvskader og har/hatt spiseforstyrrelser, og grunnene til det er p grunn av at jeg har blitt kalt feit og stygg.
Jeg var veldig pen n, men jeg sier bare sannheten. Selv om mine venner sier til meg "Slutt og tull! Du er pen, og du er ikke feit!", jeg klarer ikke tro p det, fordi jeg nemlig har ftt det banket inn i hode at jeg er stygg og feit. S uansett om noen av mine nrmeste venner sier at jeg er pen, jeg klarer ikke tro p det.. desverre.

DU som sitter leser dette, du er nydelig! Og ingenting er galt med deg, du er unik p din egen mte! :)





8 months since you left me all alone..

N er det 8 mneder siden du forlot meg. 8 mneder siden jeg mistet min kjre bestevenn, i en grusom bilulykke. Du ble s brtt tatt i fra oss..
Du var bare 16 r, du hadde jo hele livet foran deg.. ingen, INGEN fortjener oppleve noe slik som dette. Men desverre, s er livet s urettferdig..
Jeg kunne gjort absolutt hva som helst for oppleve den flotte latteren din, og oppleve og f en av de beste klemmene fra deg, Frida.
Hver natt grter jeg meg selv i svne. Jeg tenker p deg for hvert sekund som gr. Selv om det har gtt 8 mneder, s har det enda ikke gtt opp for meg at du er borte... jeg vil ikke innse det.

Du er den personen som kjenner meg best, den personen jeg virkelig kunne pne meg for!
Du fikk meg til fle meg spesiell, og fle at jeg virkelig var verdt noe, men n som du er borte... fler jeg meg verdils.
Jeg har et stort tomrom, som ingen kan fylle... ingen andre enn deg..

Alt vi gikk igjennom sammen. Glede og sorg. Alle de artige minnan vi har sammen, og alt det vi delt med hverandre.
Jeg sitter igjen med bare minnene vre, og ikke minst tusenvis av trer. Hver dag feller jeg trer for deg Frida..
Jeg savner ALT med deg Frida, personeligheten, latter'n, klemmene, absolutt alt. <3

Savne kan ikke beskrives! Sov godt lille engel, en dag skal vi mtes igjen!
Elsker deg, s utrolig hyt.




<3 minnetatoveringen min for deg, Frida!

Autumn (bilder)

I helga har jeg vrt p Sortland hos moren min. Og siden det var s fint vr i dag, s gikk jeg en tur sammen med mamma, sster og Diesel. Veldig koselig helg!
Og siden det var s fint vr, s tenkte jeg at jeg kunne f knipset noen bilder, s her kommer det noen!
Ha en fortsatt fin kveld og god natt!


S: Hva syns du om bildene? :)









Les mer i arkivet Mai 2015 Mars 2015 Januar 2015